![]() |
Bilde: Soloppgang fra gapahuken (Foto: Sindre Natvik). |
Fokuset på denne turen var det rolige friluftslivet. Som gruppe valgte vi å ha stort fokus på matlaging. Vi bestemte oss for et konsept hvor vi skulle tilberede all maten vi lagde i løpet av uken på bål, eller med teknikker som krever bruk av bål. En viktig del av konseptet var også at vi ikke skulle bruke aluminiumsfolie, eller andre hjelpemidler hvor en tar med seg unødvendig søppel inn i naturen. I dette innlegget vil jeg ta for meg ulike teknikker for å lage mat på bål, og hvordan vi opplevde disse i praksis.
Bål til steking og koking
Momrak og Vegge presiserer i deres bok Mat i det fri, viktigheten av et bål med mye glør: «Det er glodhaugen som skaper varmen vi er interessert i. Da er det viktig å få et bål med mye glør.» (Momrak og Vegge, 2009, side 13). For å oppnå et godt matbål trekkes det inn noen viktige prinsipper ved fyringen:
- En bør fyre med tørr, kløvd ved. Helst bør pinnene ikke være tykkere enn 3 x 3 cm. Tynnere pinner brenner mer effektivt, og er lettere å kontrollere.
- Bålet bør ikke være for lite.
- En bør fyre kraftig i minst en halv time før matlagingen starter
![]() |
Bilde: Eplene bakes på glør (Foto: Sindre Natvik) |
På turen opplevde vi spesielt viktigheten av å fyre lenge. Da vi etablerte leir startet vi umiddelbart med å fyre bål. Slik at da vi skulle lage mat, hadde bålet allerede brent i flere timer. Dette gjorde at vi fikk en solid glodhaug, samtidig som at denne var lett å holde liv i. Dette kom blant annet av at stenene rundt og under bålet var varmet opp, og hjalp til med å holde varmen inne i bålplassen. En av rettene vi lagde på en slik bålplass var bakte epler. Fordi vi satte eplene rett i bålet uten aluminiumsfolie var vi spesielt avhengig av gode glør, da flammer ville svidd i stykker eplene. Her merket vi virkelig at godt forarbeid er en viktig faktor for suksess.
Kokegrop
«Mat laget i kokegrop vil ofte ha svært god smak. Dette skyldes blant annet den lange tilberedelsestiden, men også at maten får koke i sin egen kraft» (Foladi og Løvøy, 2015, side 1).
En kokegrop består av et hull i bakken som dekkes av sten. Videre fyrer en bål for å varme opp gropen, før bålet tas ut, maten legges i, og hullet dekkes til. Momrak og Vegge presiserer også her viktigheten av å fyre med tynne pinner for å få et effektivt bål. Videre skriver de at en kan legge på vekselvis ved og stener, etter at en har fått god fyr i bålet. De ekstra stenene er for å legge over kjøttet etterpå. Når bålgropen er varm (dette krever vanligvis minst halvannen times fyring) kan en fjerne bålet fra gropen, slik at bare de varme stenene ligger igjen. Det er viktig å få ut alle rester av bålet da dette vil svi kjøttet. Videre legger en kjøttet nedi, legger de ekstra stenene over, og tetter hullet med torv (Momrak og Vegge, 2009, side 35).
I kokegropen lagde vi lammelår. De fleste velger her å pakke låret inn i aluminiumsfolie, for å beskytte det mot jord og direkte varme. Momrak og Vegge skriver derimot at en kan bruke kålblader, som en surrer rundt kjøttet med hyssing. Denne måten å tilberede lammelåret på opplevde vi som en stor suksess! Vi følte også at vi i større grad lagde maten «på naturens premisser». Dette gav en større følelse av mestring ved matlagingen, noe som kan være viktig å ta med seg videre om en skal gi andre gode opplevelser av å leve i naturen.
Sjustensovn
Ovnen er delt inn i to kammer: et til fyring og ett til steking. Ovnen bygges inntil en sten, og hvert av kamrene består av to sidestener og en topphelle. Stekekammeret plasseres oppa fyringskammeret, slik at toppstenen i fyringskammeret utgjør stekeflaten. Til sammen utgjør dette syv stener, som er hvor ovnen har fått navnet fra. Momrak og Vegge skriver at det kan være vanskelig å klare seg med bare syv stener, men at det viktiste er at en finner to store, flate heller til steke og topphelle, og at stekekammeret er så tett som mulig (Momrak og Vegge, 2009, side 31). Dette opplevde vi i stor grad da vi skulle bygge vår ovn. Vi fant gode stener til topp og stekehelle, men for å få store nok, stabile og tette kamre måtte vi ta i bruk massevis av mindre stener. Akkurat som kokegropen krever sjustensovnen mye fyring før den blir varm, en speiderregel er at dersom en kan holde hånden i stekekammeret i 8 sekunder, er kammeret ca. 230 grader varmt. Sjustensovnen kan brukes som en vanlig ovn, og på vår tur ble den brukt til både brødbaking, pizza og blåbærpai.
![]() |
Bilde: Baking av rundstykker på sjustensovn (Foto: Sindre Natvik). |
Litteraturliste:
Fooladi, E. og Løvøy, M. (2015). Hvordan lager vi ei kokegropi dag? Hentet 10.11.2015, fra: http://www.natursekken.no/c1187998/forsok/vis.html?tid=1234129&within_tid=1188274
Momrak, P. og Vegge, Ø. (2009). Mat i det fri. Førde: Selja Forlag.