Grunnkurs bre

Brekurset ble holdt over fem dager i Jostedalen, de tre første dagene lærte vi om stegjernsteknikk, om å gå på løpende mellomforankringer og om kameratredning. I dette innlegget vil jeg se nærmere på kameratredning. Det er mange ulike metoder for kameratredning, hvilken metode som er mest egnet varierer ut ifra den enkelte situasjon. Her vil jeg fokusere på redning med en ekstern hjelpetalje. Denne metoden for redning fungerer best dersom den som har falt er bevisst, og kan feste seg på hjelpetauet på egenhånd, og resten av taulaget kan stille seg med 90 graders vinkel til sprekken han har falt i.

Hjelpetaljemetoden

I dette eksempelet tar jeg for meg et scenario hvor førstemann i et taulag på fire har falt i en sprekk. De andre i taulaget har holdt tauet stramt, slik at de har kunnet fordele belastningen av fallet mellom seg, og klarer å holde igjen den falne. Den falne er ved bevissthet, men trenger hjelp for å komme seg opp. Metoden jeg beskriver er universell for både snø og is, med bare noen små variasjoner. Jeg tar utgangspunkt i metoden som står beskrevet i «Breboka» som er gitt ut av Dnt fjellsport, men med visse modifikasjoner etter hvordan vi gjennomførte det på kurset.

 Bilde: Hovedtauet avlastes ved hjelp
av isskrue og klemknute
(Foto: Torgeir Sørmo Holmset).

Avlasting av tauet

Første steg i en rednings situasjon er å avlaste tauet, slik at resten av taulaget blir kvitt draget i selen fra den falne. Dette gjøres ved at andremann setter et sikringsmiddel, og kobler det inn på tauet foran seg med en klemknute. På is vil sikringsmiddelet være en isskrue, mens på snø kan en bruke et snøanker, snøbolt, nedgravd isøks eller lignende ut ifra forhold. Videre knyttes en klemknute rundt tauet, som festes til sikringsmiddelet, før den skyves så langt frem på tauet som mulig. Dette er for å hindre at den falne blir heist ned når de andre i taulaget overfører vekten til sikringsmiddelet. Deretter beveger tredje og fjerdemann seg fremover til belastningen av den falne er overført til sikringsmiddelet.

Bilde: Andremann sjekker at alt er vel med den falne.
(Foto: Torgeir Sørmo Holmset).

Etablere kontakt med den falne

Det kan være vanskelig for resten av taulaget å kommunisere med den falne, ofte må en frem til kanten for å få kontakt. Haslene (2008) beskriver en metode hvor den bakerste i taulaget sikrer seg i hovedtauet ved hjelp av klemknuter, mens han beveger seg fremover i taulaget. På kurset lærte vi en metode hvor andremann setter en klemknute på hovedtauet, foran klemknuten fra sikringsmiddelet. Denne knuten forlenges med en 120 slynge, og festes i sikringspunktet på selen til andremann. Deretter kan andremann knyte seg ut av hovedtauet, og bevege seg frem til kanten, mens han sikrer seg selv med klemknuten. Dermed kan en undersøke at den falne har det bra, og gjøre ham trygg på at resten av taulaget har situasjonen under kontroll, samt informere den falne om hvordan han skal forholde seg til situasjonen (Haslene, 2008, side 141).

Hjelpetaljen

Metoden vi brukte på kurset krever så at en har med seg et ekstra hjelpetau. Andremann fester enden på hjelpetauet i sikrningsmiddelet og fester en skrukarabin inn på bukten. Bukten med skrukarabineren senkes så ned til den falne, som fester den i sentralløkken på selen. På snødekt bre vil en også legge en sekk, liggeunderlag, øks eller lignende under hjelpetauet frem mot kanten. Dette er for å hindre at hjelpetauet graver seg ned i snøen. Videre sendes den andre enden av hjelpetauet bakover i taulaget.

Bilde: Taulaget heiser opp den falne med bruk av hjelpetau.
(Foto: Rebecca Sortland)

Heising

Ved å dra i hjelpetauet vil nå taulaget heise opp den falne ved hjelp av en 1:2 talje. Under heisingen er det viktig at den falne strammer inn på hovedtauet ved hjelp av klemknuten for å hindre at han faller ned igjen dersom hjelpetauet glipper. Eventuelt, kan andremann stramme inn på hovedtauet ved hjelp av klemknuten som ble brukt til å avlaste tauet. På snødekt bre krever dette at en får hovedtauet oppå sekken som ligger på kanten, sli kat det ikke graver seg ned i snøen.

Litteraturliste:

Haslene, S. (2008). Breboka - Håndbok i brevandring. Oslo: DNT fjellport.