Fjelltur

Fjellturen bestod av to deler, en fellestur hvor vi gikk fra Grinde til Nyastølen i Friksdal, og en egenferd hvor de ulike teltlagene gikk hver for seg. Det overordnede fokus på turen var plantelære. På fellesturen hadde vi elevpresentasjoner av ulike planter, mens egenferden gikk med til å repetere og observere hvor vi fant de ulike plantene i fjellet. I dette bloginlegget vil jeg skrive kort om ti av plantene vi fant i fjellet.

Lusegras

Lusegras tilhører kråkefotfamilien, den blir 5-12 cm. Høy. Bladene er små og korte og kan minne om barnåler (https://snl.no/lusegress). Den vokser over hele landet, hovedsaklig i barskog og fuktige steder på fjellet. Navnet har den fått fordi avkok av planten fra gammelt av ble brukt som lusemiddel (Kristoffersen, 2007 s. 20).

Bilde: Lusegras (Egset 2015).

Harerug

Harerug tilhører syrefamilien. Den har en rett stengel, med hvite og røde blomster øverst. Harerug formerer seg ved at det vokser yngleknopper, altså frø som begynner å blomstre før de spres fra «morplanten», og slår rot. Harerug er også en meget næringsrik plante og både yngleknoppene og roten er spiselig. Den har hovedsaklig blitt brukt til å spises f.eks. med melk og sukker på, eller i brødbakst (Kristoffersen, 2007; Urtekildens planteleksikon, 2010).

Bilde: Harerug (Hjelmestad, 2013).

Einer

Einer tilhører sypressfamilien, og er det mest utbredte bartreet i verden (https://snl.no/einer). Den fins i ulike varianter, noen kan f.eks. ligne et tre, mens i høyfjellet er den en lavere og mer krypende busk. I dag brukes brukes hovedsaklig bare einebæret, som smakstilsetning i brennevin, og som krydder i mat (Kristoffersen, 2007 s. 25). Tidligere har Eineren vært mye anvendt, men også forbundet til overtro. De treformede einerbuskene ble noen steder ansett som hellige, fornemme personer ble brent på bål av einer, og bærene skulle verne mot djevelen og underjordsfolk. Noen steder fikk lammene einerbær før de ble sluppet på fjellet, noe som skulle holde reven unna (Sundig og Michael, 2014).

Bilde: Einer, med einebær (Foto: Opplysningskontoret for blomster og planter).

Fjellbjørk

fjellbjørk er en underart av vanlig bjørk. Den er vanlig å finne over barskog, i grensen mot høyfjellet. Normal høyde for fjellbjørken er 3-5 meter, og stammen karakteriseres ved at den er krokete og vridd. Som eineren har bjørken vært flittig brukt av mennesker gjennom tidene. Blant annet har barken blitt brukt til tak, grenene til sopelimer, og stammen til sledeemner (Kristoffersen, 2007 s.35).

Bilde: Krokete fjellbjørk (Foto: Godtur.no)

Tettegras

Denne planten tilhører blærerotfamilien, den er lett gjenkjennelig på den lysegrønne bladrosetten, og den blåfiolette blomsten. Tettegras er en av Norges to kjøttetende planter. Kjertlene i bladene skiller ut en slimaktig væske, som insekter setter seg fast i den samme væsken inneholder også fordøyelsesvæske, som tar opp næringsstoffene i insektene. Kulturelt har tettegras blitt brukt til å tette melk. En helte spenevarm melk i kar med bladene fra tettegras, noe som gjorde at melken ble seig og syrnet (Kristoffersen, 2007 s. 169).

Bilde: Tettegras (Foto: Barstad, 2009).

Tepperot

Tepperot er en del av rosefamilien. Den har en gul blomst, og skiller seg ut ved at den har fire kronblad og en kraftig rødfarget rot. roten inneholder opp til 20% garvestoffer (Sundig, 2009), noe som gjør at den virker sammentrekkende. Planten har derfor blitt brukt i forbindelse med fordøyelsesbesvær og løs mage. Fargestoffet i roten har også blitt brukt til å farge garn (Kristoffersen, 2007. s.90).

Bilde: Tepperot (Foto: Hjelmestad 2015).

Rogn

Rogn er et tre, eller en stor busk. Den tilhører rosefamilien og kjennetegnes på de røde bærene, og finnete bladene. Rogn er vanlig i lavlandet, og fjellskog i hele landet. Hovedsaklig vokser den i skog, rasmark og sørvendt sørberg (Kristoffersen, 2007 s. 98). Bærene er rike på C-vitamin, og har blitt brukt i blant annet syltetøy, gele, vin og likør. Veden er slitesterk, og har blitt brukt til redskaper (Vik, 2015).

Bilde: Rogn (Foto: Throndsen 2015).

Blåbær

Blåbær er en av våre mest populære bærsorter. Den tilhører lyngfamilien og er vanlig over hele landet. Hovedsaklig vokser den i lyngskoger, myr og hei (Kristoffersen, 2007 s. 138). Sammenhengende blåbærlyngvekst brukes også for å skille mellom høyalpin og lavalpin sone i høyfjellet (Bjerkely, 2011). Blåbæret er rikt på antioksidanter og garvestoffer, og brukes som mageregulerende middel. Bæret er søtt og saftig og brukes derfor til blant annet saft og syltetøy (Kristoffersen, 2007 s. 138).

Bilde: Blåbær (Foto: Hjelmstad 2015)

Røsslyng

Røsslyng er en av de vanligste lyngplantene i Norge. Den er tettgreinet, og har små nåleformede blad. Planten kjennetegnes på den rødfiolette blomsten, som blomstrer sent og kan prege landskapet på sensommeren. Røsslyng inneholder mye nektar, og er derfor en viktig honningplante for humler og bier (Kristoffersen, 2007 s. 135). Langs kysten har Røsslyngheiene tidligere vært viktige beiteområder, og i folkemedisinen ble grenspissene brukt som blodrensende og urindrivende middel (Sundig, 2009).

Bilde: Røsslyng (Foto: Honning fra Son).

Musøre

Musøre er en krypende busk, den tilhører vierfamilien og har mesteparten av greinsystemet under bakken. Stammen er treaktig, og den har derfor blitt kalt verdens minste tre. Navnet har planten fått fordi bladene ser ut som små musører når de har sprunget ut. Den vokser i snøleier, og andre steder med fuktig jord. Fordi Musøre danner knopper sent på høsten, som ligger i en dvaletilstand hele vinteren, trenger den svært kort tid for å blomstre på våren når snøen smelter bort (Kristoffersen, 2007 s. 32).

Bilde: Musøre (Hjelmstad 2015).

Kildeliste:

Barstad G. (2009) Tettegras. Hentet 30.11.2015, fra: https://snl.no/tettegress

Bjerkely, H. J. (2011). Norske naturtyper - økologi og mangfold. Oslo: Universitetsforlaget.

Egset, B. (2015). Morkabygda. Hentet 30.11.2015, fra: http://www.morkabygda.no/gallery_48.html

Godtur.no (2015). Ljoslandsvatnet - Reiårsdalen. Hentet 30.11.2015, fra: http://www.godtur.no/godtur/nyartikkel/dbarticle_preview.aspx?id=7791

Hjelmstad, R. (2015). Blåbær. Hentet 30.11.2015, fra: http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/vacc_myr.htm

Hjelmestad, R. (2015). Urtekildens bildegalleri - urteplanter. Hentet 30.11.2015, fra: http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/bist_viv.htm

Hjelmstad, R. (2015). Urtekildens bildegalleri - urteplanter. Hentet 30.11.2015, fra: http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/pote_ere.htm

Hjelmstad, R. (2015). Urtekildens bildegalleri - urteplanter. Hentet 30.11.2015, fra: http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/sali_her.htm

Honning fra son. (2015). Trekkplanter. Hentet 30.11.2015, fra: http://honning-fra-son.webnode.com/fakta-om-honning/

Kristoffersen, T. (2007). Det blomstrende fjellet. Bergen: Vigmostad og Bjørke.

Opplysnigskontoret for blomster og planter. (2015). Barvekster. Hentet 30.11.2015, fra: http://www.obp.no/no/bildearkiv/busker_og_trar/barvekster/

Sundig, P., Michael, F. (2014). Einer. Hentet 13.11.2015, fra: https://snl.no/einer

Sundig, P. (2009). Lusegress. Hentet 13.11.2015, fra: https://snl.no/lusegress

Sundig, P. (2009). Tepperot. Hentet 13.11.2015, fra: https://snl.no/tepperot

Sundig, P. (2009). Røsslyng. Hentet 13.11.2015, fra: https://snl.no/r%C3%B8sslyng

Thronsen, L. (2015). Rogn. Hentet 30.11.2015, fra: http://www.soppognyttevekster.no/default.aspx?id=1299

Urtekildens planteleksikon. (2010). Harerug. Hentet 13.11.2015, fra: http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/bist_viv.htm

Vik, U. (2015) Rogn. Hentet 13.11.2015, fra https://snl.no/rogn