Fjellturen bestod av to deler, en
fellestur hvor vi gikk fra Grinde til Nyastølen i Friksdal, og en
egenferd hvor de ulike teltlagene gikk hver for seg. Det overordnede
fokus på turen var plantelære. På fellesturen hadde vi
elevpresentasjoner av ulike planter, mens egenferden gikk med til å
repetere og observere hvor vi fant de ulike plantene i fjellet. I
dette bloginlegget vil jeg skrive kort om ti av plantene vi fant i
fjellet.
Lusegras
Lusegras
tilhører kråkefotfamilien, den blir 5-12 cm. Høy. Bladene er små
og korte og kan minne om barnåler (https://snl.no/lusegress). Den
vokser over hele landet, hovedsaklig i barskog og fuktige steder på
fjellet. Navnet har den fått fordi avkok av planten fra gammelt av
ble brukt som lusemiddel (Kristoffersen, 2007 s. 20).
Harerug
Harerug
tilhører syrefamilien. Den har en rett stengel, med hvite og røde
blomster øverst. Harerug formerer seg ved at det vokser
yngleknopper, altså frø som begynner å blomstre før de spres fra
«morplanten», og slår rot. Harerug er også en meget næringsrik
plante og både yngleknoppene og roten er spiselig. Den har
hovedsaklig blitt brukt til å spises f.eks. med melk og sukker på,
eller i brødbakst (Kristoffersen, 2007; Urtekildens planteleksikon, 2010).
![]() |
Bilde: Harerug (Hjelmestad, 2013). |
Einer
Einer
tilhører sypressfamilien, og er det mest utbredte bartreet i verden
(https://snl.no/einer). Den fins i ulike varianter, noen kan f.eks.
ligne et tre, mens i høyfjellet er den en lavere og mer krypende
busk. I dag brukes brukes hovedsaklig bare einebæret, som
smakstilsetning i brennevin, og som krydder i mat (Kristoffersen,
2007 s. 25). Tidligere har Eineren vært mye anvendt, men også forbundet
til overtro. De treformede einerbuskene ble noen steder ansett som
hellige, fornemme personer ble brent på bål av einer, og bærene
skulle verne mot djevelen og underjordsfolk. Noen steder fikk lammene
einerbær før de ble sluppet på fjellet, noe som skulle holde reven
unna (Sundig og Michael, 2014).
Bilde: Einer, med einebær (Foto: Opplysningskontoret for blomster og planter). |
Fjellbjørk
fjellbjørk
er en underart av vanlig bjørk. Den er vanlig å finne over barskog,
i grensen mot høyfjellet. Normal høyde for fjellbjørken er 3-5
meter, og stammen karakteriseres ved at den er krokete og vridd. Som
eineren har bjørken vært flittig brukt av mennesker gjennom tidene.
Blant annet har barken blitt brukt til tak, grenene til sopelimer, og
stammen til sledeemner (Kristoffersen, 2007 s.35).
![]() |
Bilde: Krokete fjellbjørk (Foto: Godtur.no) |
Tettegras
Denne
planten tilhører blærerotfamilien, den er lett gjenkjennelig på
den lysegrønne bladrosetten, og den blåfiolette blomsten. Tettegras
er en av Norges to kjøttetende planter. Kjertlene i bladene skiller
ut en slimaktig væske, som insekter setter seg fast i den samme
væsken inneholder også fordøyelsesvæske, som tar opp
næringsstoffene i insektene. Kulturelt har tettegras blitt brukt til
å tette melk. En helte spenevarm melk i kar med bladene fra
tettegras, noe som gjorde at melken ble seig og syrnet (Kristoffersen, 2007 s. 169).
![]() |
Bilde: Tettegras (Foto: Barstad, 2009). |
Tepperot
Tepperot
er en del av rosefamilien. Den har en gul blomst, og skiller seg ut
ved at den har fire kronblad og en kraftig rødfarget rot. roten
inneholder opp til 20% garvestoffer (Sundig, 2009), noe
som gjør at den virker sammentrekkende. Planten har derfor blitt
brukt i forbindelse med fordøyelsesbesvær og løs mage.
Fargestoffet i roten har også blitt brukt til å farge garn
(Kristoffersen, 2007. s.90).
![]() |
Bilde: Tepperot (Foto: Hjelmestad 2015). |
Rogn
Rogn er et tre,
eller en stor busk. Den tilhører rosefamilien og kjennetegnes på de
røde bærene, og finnete bladene. Rogn er vanlig i lavlandet, og
fjellskog i hele landet. Hovedsaklig vokser den i skog, rasmark og
sørvendt sørberg (Kristoffersen, 2007 s. 98). Bærene er rike på
C-vitamin, og har blitt brukt i blant annet syltetøy, gele, vin og
likør. Veden er slitesterk, og har blitt brukt til redskaper (Vik, 2015).
Blåbær
Blåbær er en av
våre mest populære bærsorter. Den tilhører lyngfamilien og er
vanlig over hele landet. Hovedsaklig vokser den i lyngskoger, myr og
hei (Kristoffersen, 2007 s. 138). Sammenhengende blåbærlyngvekst brukes
også for å skille mellom høyalpin og lavalpin sone i høyfjellet
(Bjerkely, 2011). Blåbæret er rikt på antioksidanter og
garvestoffer, og brukes som mageregulerende middel. Bæret er søtt
og saftig og brukes derfor til blant annet saft og syltetøy
(Kristoffersen, 2007 s. 138).
![]() |
Bilde: Blåbær (Foto: Hjelmstad 2015) |
Røsslyng
Røsslyng
er en av de vanligste lyngplantene i Norge. Den er tettgreinet, og
har små nåleformede blad. Planten kjennetegnes på den rødfiolette
blomsten, som blomstrer sent og kan prege landskapet på sensommeren.
Røsslyng inneholder mye nektar, og er derfor en viktig honningplante
for humler og bier (Kristoffersen, 2007 s. 135). Langs kysten har
Røsslyngheiene tidligere vært viktige beiteområder, og i
folkemedisinen ble grenspissene brukt som blodrensende og
urindrivende middel (Sundig, 2009).
Musøre
Musøre er en
krypende busk, den tilhører vierfamilien og har mesteparten av
greinsystemet under bakken. Stammen er treaktig, og den har derfor
blitt kalt verdens minste tre. Navnet har planten fått fordi bladene
ser ut som små musører når de har sprunget ut. Den vokser i
snøleier, og andre steder med fuktig jord. Fordi Musøre danner
knopper sent på høsten, som ligger i en dvaletilstand hele
vinteren, trenger den svært kort tid for å blomstre på våren når
snøen smelter bort (Kristoffersen, 2007 s. 32).
![]() |
Bilde: Musøre (Hjelmstad 2015). |
Kildeliste:
Barstad G. (2009) Tettegras. Hentet 30.11.2015, fra: https://snl.no/tettegress
Bjerkely, H. J.
(2011). Norske naturtyper - økologi og mangfold.
Oslo: Universitetsforlaget.
Egset, B. (2015). Morkabygda. Hentet 30.11.2015, fra: http://www.morkabygda.no/gallery_48.html
Godtur.no (2015). Ljoslandsvatnet - Reiårsdalen. Hentet 30.11.2015, fra: http://www.godtur.no/godtur/nyartikkel/dbarticle_preview.aspx?id=7791
Hjelmstad, R. (2015). Blåbær. Hentet 30.11.2015, fra: http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/vacc_myr.htm
Hjelmestad, R. (2015). Urtekildens bildegalleri - urteplanter. Hentet 30.11.2015, fra: http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/bist_viv.htm
Hjelmstad, R. (2015). Urtekildens bildegalleri - urteplanter. Hentet 30.11.2015, fra: http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/pote_ere.htm
Hjelmstad, R. (2015). Urtekildens bildegalleri - urteplanter. Hentet 30.11.2015, fra: http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/sali_her.htm
Honning fra son. (2015). Trekkplanter. Hentet 30.11.2015, fra: http://honning-fra-son.webnode.com/fakta-om-honning/
Kristoffersen, T.
(2007). Det blomstrende fjellet. Bergen:
Vigmostad og Bjørke.
Opplysnigskontoret for blomster og planter. (2015). Barvekster. Hentet 30.11.2015, fra: http://www.obp.no/no/bildearkiv/busker_og_trar/barvekster/
Opplysnigskontoret for blomster og planter. (2015). Barvekster. Hentet 30.11.2015, fra: http://www.obp.no/no/bildearkiv/busker_og_trar/barvekster/
Sundig,
P., Michael, F. (2014). Einer. Hentet
13.11.2015, fra: https://snl.no/einer
Sundig,
P. (2009). Lusegress. Hentet
13.11.2015, fra: https://snl.no/lusegress
Sundig,
P. (2009). Tepperot.
Hentet 13.11.2015, fra: https://snl.no/tepperot
Sundig,
P. (2009). Røsslyng. Hentet
13.11.2015, fra: https://snl.no/r%C3%B8sslyng
Thronsen, L. (2015). Rogn. Hentet 30.11.2015, fra: http://www.soppognyttevekster.no/default.aspx?id=1299
Vik,
U. (2015) Rogn. Hentet
13.11.2015, fra https://snl.no/rogn
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar