Veiledertur

Hvert år planlegger, og gjennomfører studentene på B3 friluftsliv en tre dagers tur med elever fra B1 og B2 som deltakere. I vår gruppe ble det lagt opp til en rolig tur, med fokus på matlaging og leirliv. Jeg vil i dette innlegget ta for meg hvordan en kan bygge en gapahuk med presenning, og hva en bør tenke på ved etablering av leir. Jeg vil også trekke inn hvilke erfaringer vi gjorde oss på turen i henhold til dette.

Beliggenhet

Å bruke tid på å planlegge og gjøre godt forarbeid har ofte mye å si for en god leir. Le for vær og vind blir ofte nevnt som det viktigste ved etablering av leirplass. Det er for eksempel hyggelig å ha leir en plass med god utsikt, men dette gjør ofte leiren mer utsatt for vind. I tillegg er det viktig å tenke over at plassen er flat, at en har tilgang på vann, og at en har tilgang på ved. Kristiansen påpeker også at det blir viktigere å planlegge på forhånd dersom gruppen er stor. En bør da tenke mer over hvor det er nok plass, hvor en lager mat, henter vann, og går på do (Kristiansen, 2003, side 114). På veilederturen opplevde vi at leirplassene nærmere kanten mot fjorden hadde bedre utsikt, men mer trekk. Vi valgte derfor å legge oss bak en kolle som skygget for utsikten, men gav le for vinden. Dette gav oss en varmere leir, det ble lettere å henge opp presenning, og bålplassen ble tryggere fordi gnistene ikke ble ført avgårde med vinden.

Overnatting under presenning

«I skogen er det lunere i sterk vind, samtidig som forankringsmulighetene er ypperlige. Derfor er det uhyre skjelden jeg bruker telt på turer som går utelukkende i gran- eller furuskog» (Monsen, 2005, side 107).

Det finnes flere fordeler ved å sove under presenning. En slipper unna kondens, har bedre utsyn, og kommer nærmere på naturen. Ulempen er at der krever mer trening og erfaring å sette opp skikkelig, og at en presenning ikke er like lun som et telt. (Monsen, 2005. side 107). Både Monsen og Kristiansen påpeker at det bare er kreativiteten som setter grenser for hvordan presenningen monteres. Likevel er det vanligsete å ha et skråtak som strekker seg ned til bakken i ene siden, med en åpning i andre enden. I Villmarksboka skriver Monsen følgende instruksjon for å sette opp en slik type gapahuk med en 2,5 x 3,6 meter presenning:

«Velg en liggeplass mellom to trær som står fem-seks meter fra hverandre. Fest en snor i brysthøyde mellom trærne. Knyt pluggsnorer med 15-20 centimeter lange hemper i hvert av de fire hjørnene. Plugg dukens ene kortside ned mot bakken mot vinden, og slik at du kan trekke presenningens andre kortside over snora, slik at 50-60 centimeter skrår nedover. Barduner med lange snorer til bakken eller andre trær fra hjørnene» (Monsen, 2005, side 107).

På veilederturen lå jeg i hengekøye, under en egen presenning. Jeg opplevde da denne formen for gapahuk som upraktisk med tanke på å få tilstrekkelig ly over hengekøyen. Jeg valgte derfor en trekantform på byggverket. I likhet med Monsen festet jeg en snor mellom to trær. I de samme trærne hengte jeg også opp hengekøyen. Videre la jeg midten av presenningen over snoren, og bardunerte kantene ned mot bakken. Dette gav en mer lukket bolig, men som dekket over hele hengekøyen på en fornuftig måte.

Litteratur

Kristiansen, P.U. (2003). Friluftsliv året rundt. Oslo: Orion forlag S.

Monsen, L. (2005). Villmarksboka. Oslo: Boksenteret Outdoors AS.