Hvert år planlegger, og gjennomfører
studentene på B3 friluftsliv en tre dagers tur med elever fra B1 og
B2 som deltakere. I vår gruppe ble det lagt opp til en rolig tur,
med fokus på matlaging og leirliv. Jeg vil i dette innlegget ta for
meg hvordan en kan bygge en gapahuk med presenning, og hva en bør
tenke på ved etablering av leir. Jeg vil også trekke inn hvilke
erfaringer vi gjorde oss på turen i henhold til dette.
Beliggenhet
Å
bruke tid på å planlegge og gjøre godt forarbeid har ofte mye å
si for en god leir. Le for vær og vind blir ofte nevnt som det
viktigste ved etablering av leirplass. Det er for eksempel hyggelig å
ha leir en plass med god utsikt, men dette gjør ofte leiren mer
utsatt for vind. I tillegg er det viktig å tenke over at plassen er
flat, at en har tilgang på vann, og at en har tilgang på ved.
Kristiansen påpeker også at det blir viktigere å planlegge på
forhånd dersom gruppen er stor. En bør da tenke mer over hvor det
er nok plass, hvor en lager mat, henter vann, og går på do
(Kristiansen, 2003, side 114). På veilederturen opplevde vi at
leirplassene nærmere kanten mot fjorden hadde bedre utsikt, men mer
trekk. Vi valgte derfor å legge oss bak en kolle som skygget for
utsikten, men gav le for vinden. Dette gav oss en varmere leir, det
ble lettere å henge opp presenning, og bålplassen ble tryggere
fordi gnistene ikke ble ført avgårde med vinden.
Overnatting under presenning
«I
skogen er det lunere i sterk vind, samtidig som
forankringsmulighetene er ypperlige. Derfor er det uhyre skjelden jeg
bruker telt på turer som går utelukkende i gran- eller furuskog» (Monsen,
2005, side 107).
Det
finnes flere fordeler ved å sove under presenning. En slipper unna
kondens, har bedre utsyn, og kommer nærmere på naturen. Ulempen er
at der krever mer trening og erfaring å sette opp skikkelig, og at
en presenning ikke er like lun som et telt. (Monsen, 2005. side 107).
Både Monsen og Kristiansen påpeker at det bare er kreativiteten som
setter grenser for hvordan presenningen monteres. Likevel er det
vanligsete å ha et skråtak som strekker seg ned til bakken i ene
siden, med en åpning i andre enden. I Villmarksboka
skriver Monsen følgende instruksjon for å sette opp en slik type
gapahuk med en 2,5 x 3,6 meter presenning:
«Velg
en liggeplass mellom to trær som står fem-seks meter fra hverandre.
Fest en snor i brysthøyde mellom trærne. Knyt pluggsnorer med 15-20
centimeter lange hemper i hvert av de fire hjørnene. Plugg dukens
ene kortside ned mot bakken mot vinden, og slik at du kan trekke
presenningens andre kortside over snora, slik at 50-60 centimeter
skrår nedover. Barduner med lange snorer til bakken eller andre trær
fra hjørnene» (Monsen, 2005, side 107).
På
veilederturen lå jeg i hengekøye, under en egen presenning. Jeg
opplevde da denne formen for gapahuk som upraktisk med tanke på å
få tilstrekkelig ly over hengekøyen. Jeg valgte derfor en
trekantform på byggverket. I likhet med Monsen festet jeg en snor
mellom to trær. I de samme trærne hengte jeg også opp hengekøyen.
Videre la jeg midten av presenningen over snoren, og bardunerte
kantene ned mot bakken. Dette gav en mer lukket bolig, men som dekket
over hele hengekøyen på en fornuftig måte.
Litteratur
Kristiansen,
P.U. (2003). Friluftsliv
året rundt.
Oslo: Orion forlag S.
Monsen,
L. (2005). Villmarksboka.
Oslo:
Boksenteret Outdoors AS.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar